«Det var et tragisk jordskjelv som førte Kirkens Nødhjelp – og meg selv – til Guatemala en
februardag i 1976. Utenriksdepartementet hadde anmodet norske hjelpeorganisasjoner om
deltakelse i forbindelse med jordskjelvkatastrofen som hadde tatt livet av nærmere tretti
tusen mennesker i løpet av noen dramatiske sekunder.
Rundt 65 prosent av befolkningen i Guatemala er mayaindianere og i lang tid var de blitt
diskriminert og holdt nede i fattigdom. Siden 1960 var det rast en blodig borgerkrig som
skulle vise seg å vare helt til 1996.
Var det mulig å snakke om fred, rettferdighet og forsoning? Flere grupper blant
mayabefolkningen fortalte oss – etter hvert – at jordskjelvet skulle de tÃ¥le, men den mørke
natt av vold, krig og forsvinninger var bare forferdelig.
I løpet av krigen forsvant flere tusen personer, mens omtrent 200.000 ble drept og flere
hundre tusen måtte flykte fra hjemmene sine. 83% av ofrene var mayaer. Over 90% av
krigsforbrytelsene ble av flere granskingsorganisasjoner tilskrevet de militære og
paramilitære styrkene, inkludert over 400 massakrer,
Mødrene på Maiplassen i Buenos Aires har i flere år gått rundt det store torget og spurt etter
sine kjære. «Hvor er min datter Maria, hvor er min sønn Jose’?» De fikk ikke noe svar, og de
går der fremdeles, med de sammen spørsmålene.
Haiti var den første republikk i verden av frigjorte slaver. Helt siden opprettelsen av staten Haiti har
befolkningen ropt om forsoning. Dette gjør de sammen med så mange andre land og grupper som
lider under grov urettferdighet og vanstyre.
Hver tid har sine utfordringer og overskrifter. I dag ropes det stadig flere steder om rettferdighet,
fred og forsoning. I vissheten om at fredsarbeid er et generasjonsprosjekt er det nødvendig å
fortsette arbeidet for fred og forsoning.
Mennesker jeg møtte har lært meg så mye om fred, forsoning og håp; og at vi alle er sammenbundet
og avhengige av hverandre på en sliten jord.»
Petter Skauen har arbeidet som fredsarbeider gjennom et langt liv. Han ble utdannet ved Det norske
Diakonhjem i 1968. Han arbeidet fra 1972 til 1978 for Kirkens Nødhjelp med bistandsarbeid i Ecuador.
I Guatemala arbeidet han fra 1978 frem til 1999 der han spilte en aktiv rolle i arbeidet som førte
til fredsavtalen som ble underskrevet i Oslo i 1996. I forbindelse med fredsarbeidet har Petter Skauen
vært kritisk til USA sitt manglende engasjement for at folk i Mellom-Amerika skulle kunne få et bedre
liv. «Amerikanerne hadde nøkkelen til et bedre liv i Mellom-Amerika, men de vil ikke bruke den», sa
Petter Skauen.
Fra 1999 ble Petter Skauen engasjert av Utenriksdepartementet i samarbeid med Kirkens Nødhjelp for
å arbeide med freds- og forsoningsarbeid på Haiti og i Den dominikanske republikk. I 2006 fikk
han Blanche Majors Forsoningspris og i begrunnelsen sto det «at han får prisen for sin evne og vilje til
å skape arenaer der stridende parter kan møtes».